Er aspartam egentlig ufarlig?

Mange helseaktører, inkludert oss selv har lenge advart mot kunstig søtning. Hvorfor har vi akkurat tatt for oss aspartam i denne artikkelen? Jo, rett og slett fordi det er dette som blir mest brukt i produkter i dag. Aspartam kan du finne i mange tusen produkter, for eksempel Pepsi Max, Cola uten sukker, sukkerfritt snop/gele/sjokolade osv. Nesten alle produkter som skal være “sunne” og uten sukker, er fulle av aspartam.

Tidligere har det ikke vært mange gode studier som har vist skaden av aspartam, og derfor har en gått utifra at det er helt trygt, men nå viser flere gode studier at det ikke er tilfelle.

Hva er aspartam?

Aspartam er et søtstoff som er rundt 120-180 ganger søtere enn sukker. Kjemisk er det et metylert dipeptid dannet av de to naturlig forekommende aminosyrene L-asparginsyre og L-fenylalanin som er bundet sammen syntetisk. I kroppen spaltes aspartam til aspartat, fenylalanin og metanol (SNL, 2018).

Folkehelseinstituttet (FHI) anbefaler et inntak av maks 40 mg per kilo kroppsvekt, som vil si at du kan drikke ca. 4 liter sukkerfri brus, hver dag (FHI, 2018).

Hva skjer når vi drikker lightbrus?

Det er helst i lightbrus vi får i oss de store mengdene med kunstig søtning. I dag drikker folk mindre brus enn tidligere, men det store problemet er at flere nå bytter over fra brus med sukker, til brus uten sukker, og matvarekjeder fremmer lightbrus som et sunnere alternativ.

Du vet sikkert at brus med sukker kan øke sjansene dine for å få metabolsk syndrom, diabetes 2, og hjerte- og karsykdommer,  på grunn av det store innholdet av sukker. Dette er en av grunnene til at lightbrus har blitt så populært, og blir fremdeles “fremmet” i reklame som et sunt alternativ. Men, det studier som har fulgt mange personer over lang tid viser, er at også lightbrus øker sjansen for disse sykdommene (Nettleton. et al, 2009). Denne sammenhengen ser vi også i dyrestudier (Swithers, 2013,).

Hoffmann og kollegaer sammenlignet kunstig søtning og sukker for å se om det påvirket hvordan mat blir prosessert og lagret i kroppen, og om det påvirker hjertefunksjon. Det de så i sine dyrestudier med rotter, er at både sukker og kunstig søtning førte til svekkelse av hjertefunksjon, men gjennom ulike metabolske “veier” (Hoffman, Ronan & Haspula, 2018).

Enkelt forklart, selv om både sukker og kunstig søtning har veldig ulike utgangspunkt og oppfører seg ulikt i kroppen så vil de påvirke kroppen og gi lignende negative utfall. I studien så ble dyrene matet med enten store mengder kunstig søtning eller sukker (glukose eller fruktose) i 3 uker, og det ble observert skadelig effekt i alle gruppene. Alle gruppene hadde økt mengde fett i blodet, men den kunstige søtningen samlet seg også i blodet på dyrene, som ga skade på blodårevevet. Resultatene de fant indikerer at kunstig søtning påvirker hvordan kroppen prosesserer fett og produserer energi på cellenivå. Så selv om de to ulike formene for søtning prosesseres helt ulikt i kroppen og går gjennom to ulike “kjemiske stier”, så forårsaker de samme typer helseproblemer som sukker.

Hoffman forklarer at kroppen har mekanismer til å håndtere sukker i moderate mengder, men når det blir for mye over lang tid, så vil disse mekanismene brytes ned. Kunstig søtning derimot, er ikke noe kroppen kjenner igjen, og den forstår ikke hvordan den skal prosessere det. Kunstig søtning sliter ned mekanismene, og lurer kroppen. Kroppen tror den skal få energi fra kalorier, og når den ikke gjør det, så vil den bryte ned andre kilder for å få energi, og en av disse kildene kan være muskler. I denne studien oppdaget de proteinnedbryting i blodet til rottene, og resultatet var at kroppen begynte å forbrenne muskler for energi.

Kunstig søtning lurer kroppen din til å lagre fett

Kunstig søtning blir ofte brukt i produkter som skal være slankende, men faktisk så ser en at slike produkter kan føre til at du heller legger på deg. Grunnen til dette er fordi at selv om produktene smaker søtt og du kan “lure kroppen din” til å tro at det er sukker i, så lurer du ikke hjernen din. Du vet kanskje at når du spiser noe søtt så skiller hjernen din ut dopamin, og du får en god følelse i kroppen. Dette er en av grunnene til at sukker kan være avhengighetsskapende. Når du spiser kunstig søtning så vil hjernen din ikke gi deg dette tilskuddet av dopamin, og du får ikke den gode følelsen (Frank, et al, 2008Yang, 2010).

I tillegg så vil “metthetshormonet” leptin også bli skylt ut av hjernen når du spiser mat med sukker, men dette skjer ikke når du drikker noe søtt uten kalorier. Da har du trigget appetitten med den søte smaken, og kroppen er klar for innskudd av kalorier, men når kroppen da ikke får kaloriene som den skal ha, så “deaktiveres” ikke denne mekanismen, og det kan føre til at du overspiser (Frank, et al, 2008).

Selv om industrien påstår det motsatte så viser 30 år med forskning at kunstig søtning øker appetitten, craving på karbohydrater og det kan føre til en rekke metabolske funksjonsforstyrrelser som fremmer fettlagring og vektøkning. Blant annet viste en studie som fulgte nesten 79 000 kvinner mellom 50 og 69 over ett år, at økt bruk av kunstig søtning førte til økt vekt, og brukerne hadde signifikant større sjanse for vektøkning sammenlignet med de som ikke brukte det, uavhengig av begynnervekt (Stellman & Garfinkel, 1986).

Yang (2010) summerer opp resultater av epidemiologiske og eksperimentelle studier som ser på effekten av kunstig søtning når det gjelder vekt, og forklarer denne effekten gjennom nevrobiologisk “belønningsfølelse” vi får av mat. Forfatterne forklarer at kunstig søtning ikke aktiverer den “belønningsfølelsen” du får når du spiser noe som inneholder sukker, og pga. den søte smaken så kan det føre til mer sukkercraving, fordi du aldri blir tilfredsstilt. Mer enn 11.650 barn mellom 9 og 14 år deltok i denne studien. Her så man at BMI økte i takt med inntak av light drikke, og det er en korrelasjon mellom generell bruk av kunstig søtning i mat og drikke, og overvekt.

Et systematisk review og metaanalyse av flere randomiserte kontrollerte studier og prospektive kohortstudier viser at personer som bruker kunstig søtningsmiddel ikke går ned i vekt, men at de i mange tilfeller faktisk øker både vekt og BMI (Azad, et al, 2017).

Kunstig søtning har negative konsekvenser for helsen din

En stor studie som fulgte hele 60.000 kvinner etter overgangsalderen i rundt 10 år så at det å bare drikke to glass med lightbrus per dag kunne drastisk øke sjansen for en tidlig død pga. hjertesykdom (Vyas. et al, 2014). Studien viser at kvinnene som drakk to eller flere glass lightbrus hver dag hadde 30% større sjanse for hjerteinfarkt eller slag, og hele 50% større sjanse for å dø av en relatert sykdom. Dette er en av de største studiene på dette temaet, og resultatet er skremmende.

Slike studier vil alltid ha sine svakheter, her ble det brukt spørreskjema,  og selv om det vil være en av de beste metodene for å samle inn slik informasjon så kan vi ikke vite med sikkerhet at deltakerne husker hva de spiser og drikker, eller svarer ærlig. Vi kan likevel konkludere med at det er en sammenheng.

Susie Swithers er en forsker som har sett mye på dette med kunstig søtning og metabolsk syndrom, spesielt i dyrestudier. Det hun har sett i sine studier er at lightbrus øker sjansen for hjerteproblemer, og at dyrene som får kunstig søtning ikke responderer på vanlig sukker slik de skal, og resultatet er at kroppen responderer som om den har diabetes, altså klarer den ikke lengre å regulere blodsukkeret så det skyter til værs (Swithers, 2013).

3 livstidsstudier utført av Cesare Maltoni Cancer Research Center på the Ramazzini Institute så også konsekvente resultater av karsinogener (kreftfremkallende stoffer) hos gnagere som har blitt eksponert for aspartam. Studien fra 2005 konkluderer blant annet med at aspartam kan virke kreftfremkallende i mye mindre daglige doser enn det som i dag er anbefalt, med bare 20 mg per kg per dag (Soffritti et al., 2005). Studier fra tidligere har vist at å undersøke grad  av kreftfremkallende midler hos gnagere kan brukes som predikator for sjansene for kreft hos mennesker (). Forfatterne her poengterer også viktigheten av slike eksperimentelle studier på aspartam fordi det enda er et veldig nytt stoff og ingen har vært eksponert lenge nok for stoffet til at vi kan gjøre gode epidemiologiske studier.

En oppfølgingsstudie fra 2007 bekrefter de tidligere funnene, og her ønsket en også å se på effekten av å bli eksponert for stoffet helt fra fosterstadiet. Resultatene underbygger at aspartam er kreftfremkallende, og risikoen for kreft øker dersom en har blitt eksponert fra tidlig alder.

EFSA godkjent, så da er det trygt?

Nå sitter du kanskje her og tenker, hvorfor er da aspartam godkjent av European Food Safety Authority (EFSA), og og hvorfor refererer de til det som helt harmløst? Det kan være flere grunner til det, men en stor motivator er nok dessverre økonomi. 4 av 17 personer som sitter i styret til EFSA er direkte koblet til industrien og/eller vil ha negative virkninger av å kalle aspartam utrygt (Millstone, 2013).

Studiene EFSA har lagt frem for å begrunne sin konklusjon er svært mangelfulle. For det første er nesten alle studiene gamle, over 500 av ca. 550 studier er fra 80- og 90 tallet . Bare 43 er fra 2000 tallet, og 9 av disse er fra de siste 10 årene, mens resten da er opptil  35 år gamle. Det har kommet mye mer forskning på dette feltet de siste 20-30 årene, og i tillegg har EFSA ekskludert mange av de største og mye bedre studiene i sin vurdering. For eksempel ble ingen av de studiene vi har vist deg her i artikkelen med i dokumentasjonen til EFSA.

35 år er veldig lenge innenfor forskning, og en grunn til at det er på tide å fornye disse anbefalingene er fordi mange av disse søtningsmidlene ble godkjent før vi hadde teknologien til å se nøye på effekten stoffene faktisk har på cellenivå i kroppen.

Og hva sier Folkehelseinstituttet?

Hvorfor i alle dager mener FHI da at dette ikke gir noen negative helseeffekter? Denne konklusjonen til EFSA, som da er gjort på gamle studier der mange gode studier er ekskludert, er faktisk den eneste grunnen til at det i dag er lovlig med kunstig søtning i  butikkene. FHI sin anbefaling baserer seg dessverre, ene og alene på anbefalingen fra EFSA, som faktisk ikke er underbygget av god forskning.

Referanser

Azad, M. B., Abou-Setta, A. M., Chauhan, B. F., Rabbani, R., Lys, J., Copstein, L., &  Zarychanski, R. (2017). Nonnutritive sweeteners and cardiometabolic health: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials and prospective cohort studies. Canadian Medical Association Journal, 189(28), E929-E939. doi:10.1503/cmaj.161390

Frank, G. K. W., Oberndorfer, T. A., Simmons, A. N., Paulus, M. P., Fudge, J. L., Yang, T. T., & Kaye, W. H. (2008). Sucrose activates human taste pathways differently from artificial sweetener. NeuroImage, 39(4), 1559-1569. doi:https://doi.org/10.1016/j.neuroimage.2007.10.061

Folkehelseinstituttet (2018). Fakta om søtstoffene. Hentet 18. november 2018 fra https://www.fhi.no/ml/kosthold/fakta-om-sotstoffene/

Hoffmann, B. R., Ronan, G., & Haspula, D. (2018). The Influence of Sugar and Artificial Sweeteners on Vascular Health during the Onset and Progression of Diabetes. The FASEB Journal, 32(1_supplement), 603.620-603.620. doi:10.1096/fasebj.2018.32.1_supplement.603.20

Huff J. Long-term chemical carcinogenesis bioassays predict human cancer hazards. Issues, controversies, and uncertainties. Ann NY Acad Sci. 1999;895:56–79. [PubMed].

Millstone, E (2013). Re. DRAFT Scientific Opinion on the re-evaluation of aspartame (E 951) as a food additive. Hentet fra: http://earthopensource.org/wp-content/uploads/Erik-Millstone-Letter-to-EFSA-on-Aspartame-1-March-2013.pdf

Nettleton, J. A., Lutsey, P. L., Wang, Y., Lima, J. A., Michos, E. D., & Jacobs, D. R. (2009). Diet Soda Intake and Risk of Incident Metabolic Syndrome and Type 2 Diabetes in the Multi-Ethnic Study of Atherosclerosis (MESA). Diabetes Care, 32(4), 688-694. doi:10.2337/dc08-1799

Rall DP. Can laboratory animal carcinogenicity studies predict cancer in exposed children? Environ Health Perspect. 1995;103(suppl 6):173–175. [PMC free article] [PubMed]

Soffritti, M., Belpoggi, F., Degli Esposti, D., Lambertini, L., Tibaldi, E., & Rigano, A. (2005). First experimental demonstration of the multipotential carcinogenic effects of aspartame administered in the feed to Sprague-Dawley rats. Environmental health perspectives114(3), 379-85.

Soffritti M, Belpoggi F, Tibaldi E, Esposti DD, Lauriola M (2007). “Life-span exposure to low doses of aspartame beginning during prenatal life increases cancer effects in rats.” Environ Health Perspect. 2007 Sep;115(9):1293-7. PMID: 17805418. (article)

Soffritti M et al.  (2010). Aspartame administered in feed, beginning prenatally through life span, induces cancers of the liver and lung in male Swiss mice. Am J Ind Med. 2010 Dec; 53(12):1197-206. PMID: 20886530. (abstract / article)

Stellman, S. D., & Garfinkel, L. (1986). Artificial sweetener use and one-year weight change among women. Prev Med, 15(2), 195-202.

Store Norske Leksikon (2018). Aspartam. Hentet 17. november 2018 fra https://snl.no/aspartam

Swithers, S. E. (2013). Artificial sweeteners produce the counterintuitive effect of inducing metabolic derangements. Trends Endocrinol Metab, 24(9), 431-441. doi:10.1016/j.tem.2013.05.005

Tomatis L, Aitio A, Wilbourn J, Shuker L. Human carcinogens so far identified. Jpn J Cancer Res. 1989;80:795–807.[PMC free article] [PubMed]

Vyas, A., Rubenstein, L., Robinson, J., Seguin, R. A., Vitolins, M. Z., Kazlauskaite, R., Shikany, J. M., Johnson, K. C., Snetselaar, L., … Wallace, R. (2014). Diet drink consumption and the risk of cardiovascular events: a report from the Women’s Health Initiative. Journal of general internal medicine30(4), 462-8.

Yang, Q. (2010). Gain weight by “going diet?” Artificial sweeteners and the neurobiology of sugar cravings: Neuroscience 2010. The Yale journal of biology and medicine, 83(2), 101-108.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *