Kan solkrem gi deg hudkreft?

Kan det være MER skadelig for deg å bruke solkrem, enn å droppe den?

De fleste helseaktører i dag anbefaler alle å bruke solkrem for å forebygge hudkreft, og da spesielt føflekkreft.

I tillegg anbefales vi å unngå solarium, og overdreven soling. 

Selv om solkrem er lett tilgjengelig og blir promotert fra alle kanter så øker tilfeller av føflekkreft hvert eneste år.

Det finnes i dag lite evidens for at solkrem er med på å beskytte deg fra føflekkreft, og flere studier viser at solkrem ikke signifikant minker risikoen for å få denne krefttypen, og at det til og med kan øke sjansen din for kreft og solbrenthet.

Skal du bruke solkrem?

Margaret Planta (2011) har i sin studie sett på informasjonen som finnes angående forholdet mellom solkrembruk og føflekkreft, og hvordan helseaktører i dag kanskje burde endre rådene de gir sine brukere og pasienter.

Mellom 1973 og 2003 økte antallet av føflekkreft med hele 81% (!!!), og det øker stadig (Ries et al, 2006) .

Blant annet viste en metaanalyse på 9067 deltakere at det ikke er noen sammenheng mellom solkrembruk og risiko for føflekkreft (Huncharek & Kupelnick, 2002). Samme resultatet ble også funnet av flere andre studier (Wolf, Quehenberger, Müllegger, Stranz & Kerl, 1998; Gorham et al., 2007; Radespiel-Tröger et al., 2009; Rodvall, Wahlgren, Ullen, & Wiklund, 2010).

Andre studier indikerer også at de som bruker solkrem, sammenlignet med de som ikke gjør det, faktisk har større sjanse for å bli solbrent, og dermed også øke sjansen for føflekkreft (Rodvall, Wahlgren, Ullen, & Wiklund, 2010;  Autier, Boniol & Dore, 2007; Køster, Thorgaard, Philip, & Clemmensen, 2010).

Solkrem gir en falsk trygghet om at vi ikke kan bli solbrent, og dermed tilbringer vi mye lengre tid i solen enn hva vi ellers ville gjort (Autier et al., 1999). En kan derfor spørre seg selv om dagens anbefaling angående solkrem faktisk er forebyggende. 

Hvordan kan solkrem øke sjansene dine for kreft?

Ultrafiolett (UV) stråling er kreftfremkallende, dette vet vi. Både UVA- og UVB-stråling kommer fra solen, men fordi vi tidligere trodde at UVB var hovedårsaken til alle typer hudkreft ved å direkte skade DNA, ble de første solkremene laget for å blokkere UVB, med liten eller ingen beskyttelse mot UVA. Solbeskyttelsesfaktoren (SPF) merket på solkremen er relatert til beskyttelse mot UVB-stråling, og har ingenting med UVA-stråling å gjøre.

Nyere studier viser at UVA-stråling spiller en rolle i utvikling av føflekkreft, ikke nødvendigvis gjennom direkte ødeleggelse av DNA slik som ved UVB, men gjennom oksidativt stress, utvikling av frie radikaler og nedbryting av vitamin D (Garland, Garland,  & Gorham, 2003; Berking, 2005Situm, Buljan, Bulic, & Simic, 2007Garland, Garland, & Gorham, 1993, Wischermann et al., 2008;  Godar, Landry & Lucas, 2009).

Det økte forholdet mellom UVA og UVB som kommer av sollamper og solarium sammenlignet med naturlig sollys kan medvirke til flere tilfeller av føflekkreft hos solariumbrukere (Garland, Garland,  & Gorham, 2003;  IARC, 2007Gerber, Mathys, Moser, Bressoud & Braun-Fahrlander, 2002Lazovich et al, 2010)

Solkrem som inneholder benzofenon, avobenzone, ecamsule, titanium dioxide, eller zinc oxide kan gi noe UVA beskyttelse. Men tester som har sett på ingrediensene som blir brukt for å blokkere UVA, undersøkte det mest effektive filteret titanium dioxide og så at bare 25% av UVA-strålingen ble blokkert (Couteau, El-Boury, Paparis, Sebille-Rivain, & Coiffard, 2009).

Selv om flere studier har vist at bruk av solkrem kan redusere risikoen noen krefttyper, har vi sett at solkrembruk er mindre effektivt for å redusere risiko for andre (Green et al. 1999Reithmayer et al., 2009; Kutting & Drexler, 2010). Det er også lite evidens for at solkrem beskytter mot føflekkreft. Flere studier viser enten ingen forskjell i tilfeller av føflekkreft blant solkrembrukere og ikke-solkrembrukere, eller en liten økt risiko for føflekkreft hos solkrembrukere, innenfor visse populasjoner (Huncharek & Kupelnick, 2002; Wolf, Quehenberger, Müllegger, Stranz & Kerl, 1998; Gorham et al., 2007; Radespiel-Tröger et al., 2009;Rodvall, Wahlgren, Ullen, & Wiklund, 2010).

Selv om det er evidens for at andre hudkrefttyper er assosiert med høy soleksponering er det ikke like klart at den sammenhengen også finnes for føflekkreft (Radespiel-Tröger et al., 2009, Kutting & Drexler, 2010).

Mange innser ikke at det er flere ulike sykdommer som har blitt samlet under begrepet “hudkreft”. De absolutt mest vanlige er basalcellekreft og plateepitelkarsinom, som begge er milde former for kreft som nesten aldri er dødelige.  Føflekkreft, den dødelige typen hudkreft, er mye sjeldnere, og av nye tilfeller av hudkreft vil bare 1 til 3 % være føflekkreft.

Dersom føflekkreft hadde en sammenheng med høy soleksponering vil vi forvente å se flere tilfeller av kreften hos de som arbeider ute, sammenlignet med de som arbeider inne, men slik er det ikke (Radespiel-Tröger et al., 2009). Vi ser faktisk at antall tilfeller av føflekkreft øker blant de som arbeider inne og får tre til ni ganger mindre UV stråler fra solen sammenlignet med de som arbeider ute (Godar, Landry & Lucas, 2009). Det er også flere tilfeller av føflekkreft blant hvite mennesker som bor i de nordligste statene i USA, som Delaware, Vermont og New Hampshire  (>30 per 100,000), som får mindre sollys året rundt og mindre UV-stråler enn de sørlige statene Texas, Florida, Arizona, og New Mexico  (<25 per 100,000). 

Noen studier viser at regelmessig, lavfrekvent soleksponering kan være forebyggende mot føflekkreft. I en studie fra Østerrike så man at de som fikk regelmessig sol hadde færre tilfeller av føflekkreft sammenlignet med de som bare fikk mye sol i perioder, som “feriesolere” (Wolf, Quehenberger, Müllegger, Stranz & Kerl, 1998).

I Tyskland har man sett at utendørsaktiviteter i barndommen, uten at barna har blitt solbrent, har en sammenheng med lavere risiko for hudkreft (Kaskel et al., 2001). Regelmessig soleksponering kan være med på å gjøre huden vant til UV-strålene ved å øke melaninproduksjonen, og dermed redusere risikoen for å bli solbrent (Moan, Dahlback & Setlow, 1999). En engelsk studie publisert i 2011 viste at regelmessig soling i helgene kunne ha en beskyttende effekt mot føflekkreft, og forskerne påstår at det kan være på grunn av lystilvenning eller høyere nivå av vitamin D (Newton-Bishop et al., 2011).

Et annet poeng fra disse studiene, og andre, er at det er solbrenthet, og ikke nødvendigvis høy soleksponering som øker sjansen for føflekkreft (Dennis, Vanbeek, Beane Freeman, Smith, Dawson, Coughlin, 2008) . I en analyse av 15 kasus-kontroll studier så Bishop og kollegaer (2009) at solbrenthet er en sterk prediktor for føflekkreft på alle breddegrader, mens høy soleksponering økte risikoen for hudkreft bare på de lavere breddegrader.

Dersom høy soleksponering ikke påvirker sjansen for å utvikle hudkreft i land som ligger på høyere breddegrader, slik som Norge, og dersom lavere grad av regelmessig soling over tid faktisk kan være forebyggende mot utvikling av hudkreft, da er det kanskje på tide at anbefalingene vi får fra diverse helseaktører endres?

Fokuset burde være på å unngå å bli solbrent, ikke å unngå solen.

 

Mange av oss bruker ikke solkrem riktig, og dette kan føre til en økt sjanse for føflekkreft og hudkreft generelt. Solkrem kan føre til at vi får en falsk følelse av trygghet, og dermed tilbringer vi mer tid i solen, og blir mer solbrent. Vi blir heller ikke kjent med hva huden vår faktisk tåler. I to europeiske studier så de at de som brukte solfaktor 30 faktisk lå ute i solen 25% lengre enn de som brukte solfaktor 10 (Autier, Boniol & Dore, 2007). I en dansk studie sa 66% av de som ble solbrent, at de brukte solfaktor for å kunne være lengre ute i solen (Rodvall, Wahlgren, Ullen, & Wiklund, 2010).

I tillegg viser studier at de som bruker mest solkrem, er de som har en hudtype som lettest blir solbrent. Flere studier har vist en sammenheng mellom bruk av solkrem og økt risiko for solbrenthet (Rodvall, Wahlgren, Ullen, & Wiklund, 2010;  Køster, Thorgaard, Philip, & Clemmensen, 2010).

Ved bruk av solkrem med solfaktor 50 og høyere, kan en se en økning i denne falske tryggheten, og tiden tilbragt i solen øker med. På grunn av dette kan tilfeller av solbrenthet øke i populasjoner som har høyest risiko for solbrenthet (slik som lys nordisk hud), og dermed øker trenden av hudkrefttilfeller. Denne følelsen av trygghet gjelder ikke bare de som soler seg, men også foreldre til små barn. I en svensk studie så man at blant barn mellom 2 og 7,  var det de som hadde fått påsmurt solkrem som hadde størst sannsynlighet for å bli brent. Dette betyr selvfølgelig ikke at det er uansvarlig å smøre barna med solkrem, men denne falske tryggheten gjorde at foreldrene lot barna være mye lengre ute i solen. Det å bli solbrent i barndommen kan signifikant øke sannsynligheten for utvikling av hudkreft senere i livet (Rodvall, Wahlgren, Ullen, & Wiklund, 2010).

Vi må rett og slett revurdere hvilke råd vi gir brukere angående soling og solkrem, dagens råd er utdaterte.

Solkrem og UVA-/UVB-stråling

Det er viktig å få med at de fleste studier som ikke viser god beskyttelse, eller tilogmed økt risiko for føflekkreft med solkrem, har sett på solkrem som bare blokkerer UVB-stråler. Tidligere beskyttet solkrem for det meste bare mot UVB, men brespektret solkrem som nå er tilgjengelig kan ha mer beskyttelse mot solbrenthet og da også hudkreft. I en randomisert kontrollert studie utført av Green med kollegaer (Green, Williams, Logan, & Strutton, 2011) i Australia så man at regelmessig daglig påføring av solkrem med både UVA og UVB beskyttelse resulterte i færre tilfeller av hudkreft, sammenlignet med kontrollgruppen. Kontrollgruppen fikk også lov å bruke solkrem, men de ble ikke informert om hvilken type solkrem de skulle bruke, eller hvor ofte de skulle smøre seg. Derfor viser denne studien bare at regelmessig, daglig bruk av bredspektret solkrem, og ikke sporadisk bruk av solkrem ble assosiert med lavere risiko for føflekkreft. Det er fremdeles ikke noe evidens for at sporadisk bruk av solkrem fører til færre tilfeller av føflekkreft.

Her må en også vurdere om en kan sammenligne resultatene fra et land som Australia, men det klimaet de har, og resultatene fra nordiske studier. Australia ligger blant de lavere breddegrader, og her har en sett en sammenheng mellom høy grad av soling og risiko for hudkreft. Norge er ikke blant landene i de lavere breddegrader, og en har her ikke sett en sammenheng mellom høy grad av soling og risiko for hudkreft.

Det vil aldri bli mulig å kunne utføre en studie der en sammenligner en gruppe som bruker solkrem, og en gruppe som ikke får bruke solkrem, fordi det hadde vært uetisk.

Konklusjon og råd

Basert på informasjonen vi har i dag så er solkrem bare “farlig” om den brukes feil, og dermed fører til mer solbrenthet. Helsepersonell burde ha mer fokus på å instruere brukere og foreldre i gode solevaner, istedenfor å bare presse på med høy bruk av solkrem. Det er bra og sunt å få sol på kroppen, og du trenger ikke bruke solkrem om du ikke skal tilbringe mye tid ute. Det er mye tryggere for deg at du blir kjent med hva huden din tåler, og tilpasser soletiden din etter dette.

Tips for gode solevaner:

  • Du skal ikke tenke at du kan være lengre ute i solen fordi du har smurt deg. Bli kjent med huden din og hva den tåler.

 

  • Dersom du blir rød, eller svir, uansett om du har solt deg med/uten solkrem, og uansett hvor lenge du har vært i solen: Dekk deg til og finn skygge.

 

  • Klær, solbriller, hatter osv, beskytter deg mot UV stråler, men pass på! Ikke alle plagg gir deg like mye beskyttelse.

 

  • Dersom du skal bruke solkrem, bruk ALLTID brespektret solkrem som beskytter mot både UVA- og UVB- stråler.

 

  • Solkrem blokkerer også mye av opptaket av Vitamin D, så det er mye bedre at du er en kort tid ute i solen uten solkrem, enn at du er lenge ut med.

 

Nysgjerrig på hvilke flere fordeler du får ved å sole deg uten solkrem? Sjekk ut innlegget vårt om vitamin D og sol her.

 

Referanse

Autier, P. , Doré, J. , Négrier, S., Liénard, D., Panizzon, R., Lejeune,F. , Guggisberg,D., & Eggermont, A. (1999). Sunscreen Use and Duration of Sun Exposure: a Double-Blind, Randomized Trial. JNCI: Journal of the National Cancer Institute, 91(15), 1304-1309. doi:10.1093/jnci/91.15.1304

Autier, P., Boniol, M., & Dore, J. F. (2007). Sunscreen use and increased duration of intentional sun exposure: still a burning issue. Int J Cancer, 121(1), 1-5. doi:10.1002/ijc.22745

Autier, P., Boniol M., Pizot, C., & Mullie, P. Vitamin D status and ill health: a systematic review.  Published: December 06, 2013. DOI:https://doi.org/10.1016/S2213-8587(13)70165-7

Berking, C. (2005). The role of ultraviolet irradiation in malignant melanoma. Hautarzt, 56(7), 687-696; quiz 697. doi:10.1007/s00105-005-0984-8

Bishop, D. T. et al. (2009). Sun exposure and melanoma risk at different latitudes: a pooled analysis of 5700 cases and 7216 controls. International Journal of Epidemiology, 38(3), 814-830. doi:10.1093/ije/dyp166

Couteau, C., El-Boury, S., Paparis, E., Sebille-Rivain, V., & Coiffard, L. J. (2009). In vitro UV-A protection factor (PF-UVA) of organic and inorganic sunscreens. Pharm Dev Technol, 14(4), 369-372. doi:10.1080/10837450802683966

Dennis, L. K., Vanbeek, M. J., Beane Freeman, L. E., Smith, B. J., Dawson, D. V., & Coughlin, J. A. (2008). Sunburns and risk of cutaneous melanoma: does age matter? A comprehensive meta-analysis. Ann Epidemiol, 18(8), 614-627. doi:10.1016/j.annepidem.2008.04.006

Garland, C. F., Garland, F. C., & Gorham, E. D. (1993). Rising trends in melanoma an hypothesis concerning sunscreen effectiveness. Annals of Epidemiology, 3(1), 103-110. doi:https://doi.org/10.1016/1047-2797(93)90017-X

Garland, C. F., Garland, F. C., & Gorham, E. D. (2003). Epidemiologic evidence for different roles of ultraviolet A and B radiation in melanoma mortality rates. Ann Epidemiol, 13(6), 395-404.

Gerber, B., Mathys, P., Moser, M., Bressoud, D., & Braun-Fahrlander, C. (2002). Ultraviolet emission spectra of sunbeds. Photochem Photobiol, 76(6), 664-668.

Godar, D. E., Landry, R. J., & Lucas, A. D. (2009). Increased UVA exposures and decreased cutaneous Vitamin D(3) levels may be responsible for the increasing incidence of melanoma. Med Hypotheses, 72(4), 434-443. doi:10.1016/j.mehy.2008.09.056

Gorham, E. D., Mohr, S. B., Garland, C. F., Chaplin, G., & Garland, F. C. (2007). Do sunscreens increase risk of melanoma in populations residing at higher latitudes? Ann Epidemiol, 17(12), 956-963. doi:10.1016/j.annepidem.2007.06.008

Green, A., Williams, G., Neale, R., Hart, V., Leslie, D., Parsons, P., Marks, G., Battistutta, D., Frost, D., Lang, C., & Russell, A. (1999). Daily sunscreen application and betacarotene supplementation in prevention of basal-cell and squamous-cell carcinomas of the skin: a randomised controlled trial. Lancet, 354(9180), 723-729. doi:10.1016/s0140-6736(98)12168-2

Green, A. C., Williams, G. M., Logan, V., & Strutton, G. M. (2011). Reduced melanoma after regular sunscreen use: randomized trial follow-up. J Clin Oncol, 29(3), 257-263. doi:10.1200/jco.2010.28.7078

Huncharek, M., & Kupelnick, B. (2002). Use of topical sunscreens and the risk of malignant melanoma: a meta-analysis of 9067 patients from 11 case-control studies. Am J Public Health, 92(7), 1173-1177.

Kaskel, P., Sander, S., Kron, M., Kind, P., Peter, R. U., & Krahn, G. (2001). Outdoor activities in childhood: a protective factor for cutaneous melanoma? Results of a case-control study in 271 matched pairs. Br J Dermatol, 145(4), 602-609.

Køster, B., Thorgaard, C., Philip, A., & Clemmensen, I. H. (2010). Prevalence of sunburn and sun-related behaviour in the Danish population: A cross-sectional study. Scandinavian Journal of Public Health, 38(5), 548-552. doi:10.1177/1403494810371250

Kutting, B., & Drexler, H. (2010). UV-induced skin cancer at workplace and evidence-based prevention. Int Arch Occup Environ Health, 83(8), 843-854. doi:10.1007/s00420-010-0532-4

Lazovich, D., Vogel, R. I., Berwick, M., Weinstock, M. A., Anderson, K. E., & Warshaw, E. M. (2010). Indoor Tanning and Risk of Melanoma: A Case-Control Study in a Highly Exposed Population. Cancer Epidemiology Biomarkers &amp; Prevention, 19(6), 1557-1568. doi:10.1158/1055-9965.Epi-09-12497

Manson, J. et al. (2019). Vitamin D Supplements and Prevention of Cancer and Cardiovascular Disease. New England Journal of Medicine, 380(1), 33-44. doi:10.1056/NEJMoa1809944

Moan, J., Dahlback, A., & Setlow, B. (1999). Epidemiological support for an hypothesis for melanoma induction indicating a role for UVA radiation. Photochem Photobiol, 70(2), 243-247.

Newton-Bishop, A., Chang, M., Elliott, F., Chan, M., Leake, S., Karpavicius, B., Haynes, S., Fitzgibbon, E., Kukalizch, K., Randerson-Moor, J., Elder D., Bishop, D, & Barrett, J. H. (2011). Relationship between sun exposure and melanoma risk for tumours in different body sites in a large case-control study in a temperate climate. Eur J Cancer, 47(5), 732-741. doi:10.1016/j.ejca.2010.10.008

Planta, B. (2011). Sunscreen and Melanoma: Is Our Prevention Message Correct? The Journal of the American Board of Family Medicine, 24(6), 735-739. doi:10.3122/jabfm.2011.06.100178

Radespiel-Troger, M., Meyer, M., Pfahlberg, A., Lausen, B., Uter, W., & Gefeller, O. (2009). Outdoor work and skin cancer incidence: a registry-based study in Bavaria. Int Arch Occup Environ Health, 82(3), 357-363. doi:10.1007/s00420-008-0342-0

Reithmayer, K., Meyer, K. C., Kleditzsch, P., Tiede, S., Uppalapati, S. K., Glaser, R., . . . Paus, R. (2009). Human hair follicle epithelium has an antimicrobial defence system that includes the inducible antimicrobial peptide psoriasin (S100A7) and RNase 7. Br J Dermatol, 161(1), 78-89. doi:10.1111/j.1365-2133.2009.09154.x

Ries LAG, Harkins D, Krapcho M, Mariotto A, Miller BA, Feuer EJ,  Clegg L, Eisner MP, Horner MJ, Howlader N, Hayat M,  Hankey BF,  Edwards BK (eds). SEER Cancer Statistics Review, 1975-2003, National Cancer Institute. Bethesda, MD, https://seer.cancer.gov/csr/1975_2003/

Rodvall, Y. E., Wahlgren, C. F., Ullen, H. T., & Wiklund, K. E. (2010). Factors related to being sunburnt in 7-year-old children in Sweden. Eur J Cancer, 46(3), 566-572. doi:10.1016/j.ejca.2009.09.017

Situm, M., Buljan, M., Bulic, S. O., & Simic, D. (2007). The mechanisms of UV radiation in the development of malignant melanoma. Coll Antropol, 31 Suppl 1, 13-16.

The International Agency for Research on Cancer Working Group on artificial ultraviolet (UV) light and skin cancer. The association of use of sunbeds with cutaneous malignant melanoma and other skin cancers: A systematic review. (2007). Int J Cancer, 120(5), 1116-1122. doi:10.1002/ijc.22453

Wischermann et al.  (2008). UVA radiation causes DNA strand breaks, chromosomal aberrations and tumorigenic transformation in HaCaT skin keratinocytes. Oncogene, 27, 4269. doi:10.1038/onc.2008.70

Wolf P, Quehenberger F, Müllegger R, Stranz B, Kerl H .Phenotypic markers, sunlight-related factors and sunscreen use in patients with cutaneous melanoma: an Austrian case-control study. Melanoma Res 1998;8(4):370–8

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *