Myten om melk

Melk fra kuer har lenge vært anbefalt i Norge og andre vestlige land, for å forsikre at bein vokser som de skal og holder seg sterke. Men samlede bevis de siste 20 årene viser at det er på tide å fornye denne tankegangen: beinskjørhetsraten (osteoporose) er størst i de landene som inntar mest meieriprodukter, kalsium og animalsk protein. De fleste studier som omhandler beinbrudd viser ingen/få bevis for at meieriprodukter har en positiv virkning på bein. 

Og for å ta for oss myten av at det er viktig å drikke melk for å unngå mangler: Næring fra kumelk og melk fra andre dyr er lett tilgjengelig i en rekke andre matvarer. Bønner, korn, og mange typer grønnsaker er gode kilder for både protein og kalsium (2).

Melk og andre meieriprodukter får du overalt i de fleste vestlige land, de blir ofte fremmet i statlige helseprogram og det blir reklamert for produktene hele tiden. På grunn av dette så er meieriprodukter nå ofte den største kilden til kalsium i vestlige kosthold (3). Men, å faktisk spise/drikke den anbefalte mengden av meieriprodukter fremmer en mengde helseproblemer, blant annet økt risiko for noen typer kreft, autoimmune sykdommer, pluss øreinfeksjoner og allergier hos barn (3-12).

Resultatene fra en en stor observasjonsstudie (13) gjort i Sverige viste at dødelighetsraten for kvinner som drakk mer enn 3 glass melk per dag var nesten doblet over 20 år sammenlignet med de kvinnene som drakk mindre enn ett glass for dagen. I tillegg, så viste det seg at de som drakk mye melk absolutt ikke hadde sterkere bein, de hadde faktisk flere brudd, spesielt hoftebeinsbrudd.

Et annet interessant og for mange, kanskje uventet resultat av den svenske studien, var at fermenterte meieriprodukter som yoghurt og ost faktisk minket dødeligheten og mengden brudd blant disse kvinnene. Forskerne under denne undersøkelsene konkluderte at den negative effekten fra flytende melk kommer fra D-galaktose, et nedbrutt produkt av laktose som har vist seg å være betennelsesfremmende. Melk inneholder mye mer D-galaktose enn det ost og yoghurt gjør.

Som vi nevnte i innledningen, samlede bevis de siste 20 årene viser at det er på tide å lære befolkningen om andre måte å bygge opp og beholde sterke bein. For eksempel, Harvard Nurses’ Health Study fulgte mer enn 75.000 kvinner i 12 år, og en annen observasjonsstudie fra Sverige fulgte 60.698 kvinner i 11 år. Begge gruppene viste ingen effekt på sjansen for beinbrudd ved økt inntak av melk (14) (15). I tillegg, 2 meta-analyser av studier for inntak av melk eller meieriprodukter og sannsynligheten for beinbrudd viser ingen reduksjon med høyere inntak av melk, meieri, eller det totale inntaket av kalsium fra mat (16) (17).

Vi nevnte også tidligere at det faktisk er sånn at de delene av verden med høyest inntak av kalsium, også er de delene der det er flest beinbrudd, og der det er lavest inntak av kalsium er det også færrest beinbrudd (18).

Er dette helt tilfeldig?

 

Referanser;

1 https://ghr.nlm.nih.gov/condition/lactose-intolerance#statistics

2 US Department of Agriculture, Agricultural Research Service, USDA Nutrient Data Laboratory2007.  USDA National Nutrient Database for Standard Reference, Release 20.

Ganmaa DLi XMWang JQin LQWang PY,  Sato A. Incidence and mortality of testicular and prostatic cancers in relation to world dietary practicesInt J Cancer 2002;98:2627.

4  Chan JM, Stampfer JM,  Ma J,  Gann PH,  Gaziano JM,  Giovannucci EL. Dairy products, calcium, and prostate cancer risk in the Physicians’ Health StudyAm J Clin Nutr 2001;74:54954.

5 Giovannucci ELeitzmann MSpiegelman D, et al. A prospective study of physical activity and prostate cancer in male health professionalsCancer Res1998;58:511722.

Larsson SCBergkvist L,  Wolk A. Milk and lactose intakes and ovarian cancer risk in the Swedish mammography cohortAm J Clin Nutr 2004;80:1353–7. 

7  Fairfield KMHunter DJ, Colditz GA, et alA prospective study of dietary lactose and ovarian cancerInt J Cancer 2004;110:2717.

8  Dahl-Jorgensen KJoner GHanssen KFRelationship between cows’ milk consumption and incidence of IDDM in childhoodDiabetes Care 1991;14:10813.

9  Banwell BBar-Or ACheung R, et al. Wadsworth Pediatric Multiple Sclerosis Study GroupAbnormal T-cell reactivities in childhood inflammatory demyelinating disease and type 1 diabetesAnn Neurol 2008;63:98111.

10 Malosse DPerron HSasco ASeigneurin JMCorrelation between milk and dairy product consumption and multiple sclerosis prevalence: a worldwide study.Neuroepidemiology 1992;11:30412.

11  Rona RJKeil TSummers C, et alThe prevalence of food allergy: a meta-analysisJ Allergy Clin Immunol 2007;120:63846.

12 Juntti H, Tikkanen SKokkonen JAlho OPNiinimäki ACow’s milk allergy is associated with recurrent otitis media during childhoodActa Otolaryngol 1999;119:86773.

13 Michaelsson K, Wolk A, Langenskiold S, et al. Milk intake and risk of mortality and fractures in women and men: cohort studies. Bmj 2014;349:g6015.

14  Feskanich DWillett WCStampfer MJColditz GAMilk, dietary calcium, and bone fractures in women: a 12-year prospective studyAm J Public Health1997;87:9927.

15 Michaëlsson KMelhus HBellocco RWolk ADietary calcium and vitamin D in relation to osteoporotic fracture riskBone 2003;32:694703.

16 Bischoff-Ferrari HADawson-Hughes BBaron JAet alCalcium intake and hip fracture risk in men and women: a meta-analysis of prospective cohort studies and randomized controlled trialsAm J Clin Nutr 2007;86:178090.

17 Kanis JAJohansson HOden Aet alA meta-analysis of milk intake and fracture risk: low utility for case findingOsteoporos Int 2005;16:799804.

18 Abelow BJHolford TRInsogna KLCross-cultural association between dietary animal protein and hip fracture: a hypothesisCalcif Tissue Int1992;50:148.

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *