Dropp pillene, få d-vitamin fra solen!

Er dagens anbefalinger for soleksponering og vitamin D utdaterte?
Var de noensinne riktige?
Helt ferske studier gir oss en pekepinn…

Kosttilskudd er en milliardindustri, du kan kjøpe en pille for alt!

Og det mest populære nå i dag: Vitamin D!
Supervitaminet!

Personer med lave verdier av vitamin D har høyere risiko for nesten alle sykdommer og problemer du kan tenke deg: kreft, diabetes 2, overvekt, beinskjørhet, hjerteinfarkt, slag, depresjon, kognitive vansker, autoimmune sykdommer og mye mer.

Vitamin D er også essensielt for at kroppen skal ta opp kalsium fra maten, og da også essensielt for beinhelsen din.

Etterhvert som vitamin D ble forsket mer og mer på begynte flere forskere å mistenke at vitaminet var involvert i enda flere biologiske prosesser.

Og de trodde at flesteparten av oss ikke fikk nok av det.

Det var jo logisk!

Vitamin D er et hormon som kroppen lager ved at huden vår får sol på seg. Det er veldig vanskelig å få nok gjennom bare kosthold. Siden mange av oss bor i land der det nesten ikke er noe sol halve året, og de fleste av oss i den vestlige verden jobber inne, er det logisk at vi ikke får nok sol.

I tillegg har vi jo blitt opplært til å unngå denne fantastiske lysende kulen på himmelen, så når vi først går ut dekker vi oss til med både klær og solkrem.
Solen kan jo gi oss hudkreft, og er så farlig, ikke sant?

Solkrem blokkerer huden vår fra å ta opp Vitamin D. Vi får til og med anbefalinger om å smøre oss med solkrem når det er overskyet, og ta tilskudd av vitamin D istedenfor.

Vitenskapen går fremover hele tiden, og det er vårt ansvar å oppdatere råd etterhvert som forskning gir oss nye resultater, og de resultatene er her nå!

Det er sant at høyere nivåer av vitamin D i kroppen kan forebygge alle sykdommene vi listet opp tidligere, men kan vitamin D tilskudd hjelpe mot det samme?

Svaret er dessverre nei. Vitamin D tilskudd skårer dårlig i kliniske tester.

Er vitamin D tilskudd like bra som å få det direkte fra solen? Absolutt ikke. 

 

I et systematisk review fra 2013 (Autier, Boniol, Pizot, & Mullie) ble det sett på forskningen som finnes på vitamin D tilskudd, og det konkluderes med at det ikke signifikant påvirker sjansen for å utvikle nevnte sykdommer.

En helt ny studie fra 2019, som også er en av de største og strengeste studiene gjort på vitamin D tilskudd noen sinne, (Manson. et al., 2019), med 25.871 deltakere, som fikk høye doser vitamin D over 5 år, viste ingen forskjell i sjansene for kreft, hjertesykdom eller slag.

Så, hva er feilen her? Hvordan kan personer med lave nivåer av vitamin D helt klart ha større sjanse for å utvikle så mange sykdommer, men tilskudd hjelper ikke uansett?

Det er så enkelt som at det ikke er vitamin D i seg selv som er helsefremmende, det er SOLEN. Personer som får nok SOL har bedre helse, og høye nivåer av vitamin D er bare et symptom på høy soleksponering.

Det var SOLEN som var grunnen for den gode helsen, ikke vitamin D i seg selv.

 

Og igjen, så er det noen forskere som mener de har hatt svaret hele tiden, men de blir ikke hørt.

En av lederne bak dette “opprøret” er dermatologen Richard Weller fra Universitetet i Edinburgh. Weller begynte å tvile på anbefalingene om å unngå soleksponering allerede rundt 2010, da han undersøkte nitric oxide, et molekyl produsert i kroppen, som utvider blodårer og senker blodtrykk. Han oppdaget en tidligere ukjent biologisk prosess der huden bruker sollys til å lage nitric oxide.

Vi visste allerede at nivåene for blodtrykk, hjertesykdom, antall slag, og generell dødelighet øker jo lengre bort vi kommer fra solrike ekvator, og det øker i de mørkere månedene. Weller la disse to sammen, og fikk sitt “eureka øyeblikk”: Kan soleksponering senke blodtrykk?

Dette ble testet, frivillige ble eksponert for tilsvarende 30 minutter av sommersollys uten solkrem, nitric oxide nivåene deres gikk opp og blodtrykket gikk ned. På grunn av sammenhengen en har sett mellom høyt blodtrykk og hjertesykdom/slag så er høyt blodtrykk en av de hyppigste årsakene for tidlig død og sykdom i verden, og det å kunne redusere dette vil kunne forhindre millioner av dødsfall.

Ja, de som solte seg mye fikk oftere føflekkreft, men de hadde 8 ganger mindre sjanse for å dø av det.  

(Lindqvist et al, 2016). 

 

Men, du tenker kanskje, vil ikke alt dette sollyset gjøre at flere folk får hudkreft? Jo, det vil det nok, men det er overraskende få som dør av hudkreft, i USA er det mindre enn 3 per 100.000 hvert år. For hver person som dør av hudkreft er det mer enn 100 som dør av hjerte- og karsykdommer.

Mange innser ikke at det er flere ulike sykdommer som har blitt samlet under begreper “hudkreft”. De absolutt mest vanlige er basalcellekreft og plateepitelkarsinom, som er begge milde former for kreft som nesten aldri er dødelige. Weller sier til og med at de som får disse krefttypene ofte er friskere enn andre mennesker, fordi det ofte er mennesker som tilbringer mye tid ute, gjerne i fysisk aktivitet og får mye sollys. 

Føflekkreft, den dødelige typen hudkreft, er mye sjeldnere, og av nye tilfeller av hudkreft vil bare 1 til 3 % være føflekkreft. Og nå skal vi fortelle deg noe veldig overraskende: De som arbeider utendørs får HALVPARTEN så ofte føflekkreft som de som jobber inne! Solbrune mennesker har  generelt mindre sjanse for denne krefttypen. Risikofaktoren for føflekkreft ser ut til å være sporadisk soleksponering og solbrenthet, spesielt når du er ung. Men forskning viser at langsiktig regelmessig soleksponering minker risikoen for føflekkreft (Wolf, Quehenberger, Müllegger, Stranz & Kerl, 1998; Newton-Bishop et al., 2011).

Det er ganske radikale meninger som har blitt etablert som “sannhet” innenfor samfunnet av dermatologer, nemlig at “Vi vet at føflekkreft er dødelig, de fleste får det pga. soleksponering, derfor må vi unngå solen”.

Men, Weller fant likevel bevis som ikke passet denne teorien. Noe av den beste forskningen ble utført av Pelle Lindqvvist, en seniorforsker stipendiat for obstetrikk og gynekologi ved det svenske Karolinska Institute, også hjem til Nobelprisen i Fysiologi og Medisin. Linqvist fulgte solvanene til nesten 30.000 svenske kvinner over 20 år (Lindqvist et al, 2016). 

Først skulle han bare studere forekomst av blodpropp, som han så oppstod sjeldnere hos kvinner som tilbragte mer tid i solen, og det oppstod sjeldnere om sommeren. Videre undersøkte han diabetes 2, og her også så han at solelskerne mye sjeldnere fikk diabetes 2. Og føflekkreft? Ja, de som solte seg mest fikk oftere føflekkreft, men risikoen for å dø var 8 ganger lavere. Lindqvist bestemte seg da for å se på samlet dødelighet, og det han så var rett og slett sjokkerende. På de 20 årene som undersøkelsen foregikk hadde de som unngikk solen dobbel så høy sjanse for å dø, som solelskerne. 

Det er ikke mange daglige livsstilsvaner som kan doble risikoen din for å dø og Linqvist og teamet han konkluderte med at:

Å unngå solen er en risikofaktor med nesten lik alvorlighetsgrad som røyking, når det kommer til forventet levealder. 

 

Ideen om at regelmessig påføring av solfaktor 50 kan være like skadelig for deg som ekstra lange Malboro sigaretter fikk igang litt nyhetsprat, men for de fleste var ideen så absurd at de ikke trodde på det.

Alle er absolutt ikke enig i anbefalingene til Lindqvist og teamet hans, og flere hudleger vil likevel fortsette å anbefale vitamin D tilskudd og blodtrykksmedisin, for å unngå hudkreft ved soleksponering. Dette mener Weller er korttenkt, fordi de ser ikke det store bildet.

Senere i 2019 vil Weller sin største studie noensinne bli publisert. Her har forskerteamet hans fulgt blodtrykket til 340.000 kvinner over 3 år, fra 2000 ulike steder i USA, og gjort justeringer for variabler som alder og hudtype. Resultatene viser uten tvil at personer som bor steder med mer sol har lavere blodtrykk, og det er pga. soleksponeringen.

Sollys utløser en hel rekke ulike prosesser i kroppen, ikke bare nitric oxide, men også serotonin og endorfiner. Det reduserer risikoen for prostatakreft, brystkreft, tykktarmskreft og bukspyttkjertelkreft. Det forbedrer også døgnrytmen. Det reduserer betennelser og autoimmune reaksjoner. Det forbedrer også nesten alle psykiske lidelser du kan tenke deg, og det aller beste: Det er gratis og naturlig.

Dette virker som fordeler som alle burde benytte seg av, men alle hudtyper prosesserer ikke sollys på samme måte, og dagens anbefalinger for solkrembruk og forsiktigheter passer faktisk bare for de aller lyseste av oss, om noen.

Hvordan klarte vi oss uten solkrem før? Helt fint faktisk, for kroppen vår tilpasser seg miljøet den er i.

Da mennesker ble til levde vi alle utendørs i mer tropiske klima. Kroppene våre utviklet en måte å beskytte huden mot for mye stråling, og melanin ble produsert, kroppens egne solkrem. De som har den mørkeste huden har produsert så mye melanin at de sjeldent trenger å bekymre seg for solen.

Etterhvert migrerte vi lengre nord, som resulterte i flere måneder uten sol. Dermed begynte kroppene våre å produsere mindre melanin, slik at vi kunne absorbere mest mulig sol på kortest mulig tid. Vi begynte også å produsere mye mer av et protein som kan lagre vitamin D for senere bruk. Om våren, da solen ble sterkere begynte huden gradvis å bygge opp en solblokkeringsfarge, og vi ble brune. Solbrenthet var et sjeldent fenomen helt til vi begynte å tilbringe mesteparten av tiden vår inne. Det var da vi begynte å oppsøke solen for intens soling over kortere perioder at hudkreft virkelig begynte å bli et problem.

Mennesker med mørkere hud får sjeldent føflekkreft. Tall fra USA viser at de 26 per 100.000 av de hviteste får føflekkreft, mens det bare forekommer hos 5 per 100.000 hos latinamerikanske og 1 per 100.000 hos afroamerikanere. I de sjeldne tilfellene der afroamerikanere får føflekkreft er det spesielt dødelig, men som oftest får de en type som oppstår i hudflatene, fotsålene, eller under neglene, og det kommer ikke av soleksponering.

Afroamerikanere får oftere diabetes 2, hjertesykdom, slag, internkreft, og andre sykdommer som ser ut til å bedre seg når vi får nok sollys. Det er vanskelig for personer med veldig mørk hud å få nok sollys, fordi nivåene av melanin i huden er så høyt, at de trenger mye mer sol for å kunne produsere vitamin D, og de har ikke like god evne til å lagre vitaminet for senere bruk. De har altså veldig mange fordeler med soleksponering, og egentlig nesten ikke ulemper. Så, dagens retningslinjer for solkrembruk er rett og slett ganske rasistiske. Det er helt åpenbart at mennesker med den lyseste huden må ta helt andre forholdsregler i solen enn mennesker med mørk hud.

Men da er det store spørsmålet, hvordan skal vi få nok sol?

 

Her har vi dessverre ikke et fasitsvar. Det aller beste er jo om du har mulighet til å få regelmessig sol hele året, men det vet vi jo er så godt som umulig her i nord. Vi anbefaler ikke bruk av solarium, da det økte forholdet mellom UVA- og UVB-stråler som kommer av sollamper og solarium sammenlignet med naturlig sollys kan medvirke til høyere føflekkreft hos solariumbrukere (Garland, Garland,  & Gorham, 2003;  IARC, 2007Gerber, Mathys, Moser, Bressoud & Braun-Fahrlander, 2002Lazovich et al, 2010)

De med den lyseste huden trenger minst sol, og de med mørk hud trenger mest sol for å få produsere vitamin D, men det fine er at kroppen vår kan lagre vitamin D til senere bruk. Så vår anbefaling er rett og slett at du skal sole deg så mye du kan når du har anledning til det. Vitaminet du produserer på sommeren kan du nyte godt av resten av året, kroppen vår er virkelig så fantastisk.

Det er viktig at du er obs på at du bør sole deg uten solkrem, da det blokkerer  mye av opptaket av Vitamin D, så det er mye bedre at du er en kort tid ute i solen uten solkrem, enn at du er lenge ut med. Men du skal IKKE bli solbrent. Bli kjent med hva huden din tåler. Dersom du må være ute i solen over lang tid, av andre grunner skal du selvfølgelig bruke solkrem. Bruk da en brespektret solkrem som beskytter mot både UVA- og UVB-stråling.

Om du er lys i huden  skal målet ditt være å tilbringe halvparten så mye tid i solen, som det ville tatt før huden din til å bli lyserosa, uten solkrem. Var det forståelig? Dersom du blir rosa av 20 minutter i solen, vær ute i 10. Om du har mulighet bør dette gjøres to-tre ganger i uken, men du kan som sagt lagre vitamin D til senere , så bruk solen aktivt når du kan.

Tenk på når på dagen, året og hvor du er i verden når du soler deg. Du må selvfølgelig sitte mye lengre i solen i november i Norge, enn du må i Spania i sommerferien. Vær forsiktig med barn under 6 år, de skal ikke ha direkte sollys når solen er på sitt sterkeste midt på dagen.

Er du ikke klar for å droppe solkremen? Sjekk ut innlegget vårt om solkrem og hudkreft, og se om du blir overbevist. 

 

Referanser:

Autier, P., Boniol M., Pizot, C., & Mullie, P. Vitamin D status and ill health: a systematic review.  Published: December 06, 2013. DOI:https://doi.org/10.1016/S2213-8587(13)70165-7

Garland, C. F., Garland, F. C., & Gorham, E. D. (2003). Epidemiologic evidence for different roles of ultraviolet A and B radiation in melanoma mortality rates. Ann Epidemiol, 13(6), 395-404.

Gerber, B., Mathys, P., Moser, M., Bressoud, D., & Braun-Fahrlander, C. (2002). Ultraviolet emission spectra of sunbeds. Photochem Photobiol, 76(6), 664-668.

Lazovich, D., Vogel, R. I., Berwick, M., Weinstock, M. A., Anderson, K. E., & Warshaw, E. M. (2010). Indoor Tanning and Risk of Melanoma: A Case-Control Study in a Highly Exposed Population. Cancer Epidemiology Biomarkers & Prevention, 19(6), 1557-1568. doi:10.1158/1055-9965.Epi-09-12497

Lindqvist, P. G., Epstein, E., Nielsen, K., Landin-Olsson, M., Ingvar, C., & Olsson, H. (2016). Avoidance of sun exposure as a risk factor for major causes of death: a competing risk analysis of the Melanoma in Southern Sweden cohort. J Intern Med, 280(4), 375-387. doi:10.1111/joim.12496

Manson, J. et al. (2019). Vitamin D Supplements and Prevention of Cancer and Cardiovascular Disease. New England Journal of Medicine, 380(1), 33-44. doi:10.1056/NEJMoa1809944

Newton-Bishop, A., Chang, M., Elliott, F., Chan, M., Leake, S., Karpavicius, B., Haynes, S., Fitzgibbon, E., Kukalizch, K., Randerson-Moor, J., Elder D., Bishop, D, & Barrett, J. H. (2011). Relationship between sun exposure and melanoma risk for tumours in different body sites in a large case-control study in a temperate climate. Eur J Cancer, 47(5), 732-741. doi:10.1016/j.ejca.2010.10.008

The International Agency for Research on Cancer Working Group on artificial ultraviolet (UV) light and skin cancer. The association of use of sunbeds with cutaneous malignant melanoma and other skin cancers: A systematic review. (2007). Int J Cancer, 120(5), 1116-1122. doi:10.1002/ijc.22453

Wolf P, Quehenberger F, Müllegger R, Stranz B, Kerl H .Phenotypic markers, sunlight-related factors and sunscreen use in patients with cutaneous melanoma: an Austrian case-control study. Melanoma Res 1998;8(4):370–8

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *